Aemilius

... er veldig gøyale (men vaffelmixen som følger med kan selvsagt ikke måle seg med hjemmelaget røre).

Vi kom på mange gode ideer til spinn-off-produkter til Moods. Stor underholdningsverdi på fest. Har du noen gode forslag?

Fant ved en tilfeldighet en strålende oppskrift på sauterte kantareller med posjert egg på NRK.no i dag (http://www.nrk.no/mat/1.7459898).

Har ikke spist posjerte egg på sikkert ti år, så jeg ble meget nysgjerrig. Fryseren er full av kantareller fra høstens soppturer så dette ble en meget lettvindt middag.

Sauterte kantareller med posjert egg - Anbefales!

Usj for et vær. Jammen godt vi har bestilt kinobilletter i kveld, og ikke planla Oslo Live-besøk. Det kunne blitt en våt kveld. Hadde vært stas med konserter på kontraskjæret dersom det bare hadde vært litt sol. Vi hadde til og med planlagt en liten piknikk på festningen (evt et besøk på kafeen ved Karpedammen). En annen gang får det bli;)

Det plasker jo!! Vare ute en tur nå nettopp og ble våt på bena. Ikke stas. Så forsøker å tørke skoene mine nu, og skal skaffe meg en deilig kopp kakao. Får bare ikke håpe lynstormen kommer igjen, for har ikke dratt ut stikkontaktene på fjernsynet og pcen hjemme.

Nordmenn altså. Vi er jo bare opptatte av været.

- Håper det blir sol i morgen:) hihi..

Ferdig med frognerfitter! Omsider. Den engasjerer jo når jeg lar meg provosere, men til slutt blir jeg bare fullstendig lei av alle karakterene. Jeg kjenner meg lite igjen, og føler at de folkene karakterene i boken ler av og ser ned på (de ordntlige, kjedelige frogner/bygdø-folkene, med penger) er de jeg føler er de mest normale. Det er disse jeg som leser kan identifisere meg med. Hele perspektivet blir snudd på hodet.

Selvsagt finnes det sikkert slike folk som dette på Frogner, som på alle steder. Dopet flyter i Oslo, fest og fyll er det overalt, men dette blir det bare patetisk å lese om i lengden. Totalt mangel på dramaturgi gjør at det ikke blir noen oppbygning av spenningen, (det er i grunnen ikke noe spenning i det hele tatt), Alt bare gjentar seg i kapittel etter kapittel. Man kommer ikke nok innpå personene til å egenltig bry seg med hva de driver med, og det hele blir en fortelling veldig i overflaten. Jeg kunne ønske forfatteren heller hadde fortalt meg hva persone følte, og deres indre liv, og mindre om alle de positive virkningene av amfetamin.

Anbefaler ikke boken med mindre man ønsker å kunne delta i samtaler rundt den. Kan jo være interessant for folk fra Frogner bare fordi utestedene er reelle, gatenavn og slik jo kan gjenkjennes så på den måten blir det jo nokså levende. Hvis du ønsker et par hundre sider med reklame for fyll, dop, og et liv i fattigdom så er dette boken for deg.
 
Jeg vil nok si at hvis man skal lese en ung kvinnes bekjennelse om dop og hennes psykiske lidelser vil jeg heller anbefale den amerikanske forfatteren Elizabeth Wurtzels Prozav Nation og More, Now Again (Norsk tittel: Mer, nå igjen) Her blir ikke et liv på dop forherliget i samme grad, og mer av det indre livet, tanker og refleksjoner er tilstede. To selvbiografiske romaner om en ung, intelligent, men deprimert jente som, til forskjell fra Billie og Susy, har drømmer om et normalt liv. Jeg er virkelig helt ferdig med frognerfitter!

I ettermiddag bakte jeg rabarbrakake. Det var meget vellykket, dog det var litt utfordring med steketiden. Jeg har sansen for å bruke sesongens matvarer: Rabarbra rundt st. hans er veldig perfekt. Tar du en god del av rabarbraen nå så vil det i slutten av juli komme nye rabarbraskudd. På den måten kan du ha frisk rabarbra hele sommeren. Når den blir for stor blir den treen og ikke god. Husk at bladene er giftige (i hvert fall ikke spiselige), og at rabarbra må skyldes og skrelles før den kan brukes. Anbefaler rabarbra i sukkerbrødkake, eller i pai. Gjerne sammen med vaniljestang. Neste prosjekt er rabarbragrøt. 

Deilig sommervær i dag, og endelig en ettermiddag hjemme hvor jeg kunne være husmor - det hjelper på i en travel hverdag. I går var det venninnekveld på Donald med blåskjell og deilig kveldssol, og i morgen er det sommerfest i Bærum. Håper på sol!!

Fotball er en idrett. Ved å drive med fotball holder man seg i form, og man har det gøy samtidig. Å se på fotball på fjernsyn derimot, med ølen og potetgullet, er ikke direkte en slankende aktivitet. At det kan være gøy å titte på andre spille fotball mens man selv sitter hjemme i stuen synes jeg er en underlig aktivitet. Kanskje er det noe annet hvis man er der nede i Sør-Afrika: Stå på tribunen midt blant alle de andre gale fansene, og leve seg inn i kampen, som en gladiatorkamp. Tyrefekting - brød og sirkus til folket! Tror ikke det.

Jeg ser ikke på VM i fotball på fjernsyn. Naturligvis ikke, i og med at jeg synes hele sirkuset er noe stort tøys. Ikke det at jeg liker å spille fotball heller, men spille er jo bedre enn å bare se på. Men jeg heier på Danmark i solidaritet til mine kjære danske slektninger. Man må jo vite hvem heier på for det spørsmålet får jo vi nordmenn daglig. Vi har jo ikke med et lag i VM engang. Så dårlige er vi. Kanskje er det for mye sne her nord til at vi kan bli gode nok. For lite kunstgressbaner, for lite lønn for fotballspillere og de har stakkars for lav status. Voksne mennesker som har som jobb å løpe på en gressmatte og sparke ball til hverandre er jo også litt komisk. Nesten så komisk at man bør se en kamp eller to allikevel, bare for å le av alt engasjementet voksne menn klarer å legge i en lek. Man kan la seg underholde av dramaet når et lag haler ut tiden ved at en og en spiller legger seg på bakken og gråter (nesten som en pølsereklame). 

Jeg får vel se en kamp da... Det verste som kan skje er jo at man finner VM-tittingen litt underholdende, og før man vet ordet av det så roper man ut: "Det er den tynneste offsiden jeg har sett" - "Ut med inn med kua!" HJELP!